Er dagens besteforeldre egosentriske?

Bygging av jernbane i nord, drukningsulykker i sør, jordras i vest, i flere fylker velgerflukt til Senterpartiet, Trumps innblanding i svensk rettsvesen – dette er noen av nyhetene som har truffet min oppmerksomhet så langt disse sommerukene. En formiddag – det var tid for pause, lokket ble lagt på malingsspannet og penselen renset – åpnet jeg NRK´s nettsider: En kronikk med tittel Mommo og moffa på egotripp – Dagens besteforeldre skuffer. Forfatteren er en anonym trebarnsmor som er sliten av lange feriedager med sine barn. Hun etterlyser avlastning fra besteforeldrene. Men de har ikke tid. De er på seiltur, hyttetur eller fjelltur. Denne moren hadde selv gode minner fra samvær med sine besteforeldre, noe hun hadde håpet også hennes egne barn skulle få. Men, nei, disse besteforeldrene kommer innom bare av og til og sier: «Så stor du er blitt! Nå er det lenge siden sist jeg så deg.»

Det er slitsomt, som kronikkforfatteren skriver, å være mamma til tre barn. Jeg forstår hennes skuffelse.


Likevel – denne typen besteforeldre er i mindretall. Det er noen (en av tjue) som ikke stiller opp for å avlaste foreldrene eller som ikke prioriterer samvær med barnebarna. NOVAs forskere viser i studien Besteforeldre og barns oppvekstvilkår at de eldste er engasjerte i barns og barnebarns liv, og de prioriterer sin tilstedeværelse her. Hyppigheten av kontakt med besteforeldre varierer: en tredjedel av barnebarna ser minst en av dem hver uke, en tredjedel månedlig og en tredjedel et par ganger i året. Norske besteforeldres engasjement ligger på topp i Europa. Reiseavstand kan selvsagt begrense hyppigheten av kontakt. For noen kan sykdom og skrøpelighet begrense muligheten til å avlaste barnefamilien.


Besteforeldre har i undersøkelser gitt uttrykk for at det er særlig viktig å stille opp ved kriser i familien, som ved sykdom og samlivsbrudd. I tillegg svarte de at de ønsker kontakt med barnebarna for samværets skyld i seg selv, for aktiviteter sammen og for å dele opplevelser. Det skal ikke så mye til, og man trenger ikke legge lista så høyt. Sammen med barnebarna er små opplevelser også store. For egen del kan jeg fortelle at jeg i sommer blant annet har studert maur, kartlagt ulike bilmerker, vært på lekeplassen og hatt fin morgenstund mens foreldrene fikk sove lenge. Da lekte vi med bokstaver: H for Hyundai og Æ for bÆstemor.


Samvær og hjelp mellom generasjonene tjener alle. Barna forteller at de liker den interessen og oppmerksomheten de får fra besteforeldrene. Dette gjør godt for deres sosiale utvikling og mentale helse. Besteforeldre som deltar i barns oppvekst og som bidrar med pass og omsorg ser ut til å leve lenger enn voksne som ikke har slike oppgaver. Det viser seg også at de besteforeldre som har gitt omsorg og støtte til barnefamiliene får mer hjelp selv senere i livet, når de blir hjelpetrengende. Jeg refererer fortsatt til forskere fra NOVA.

Jeg husker da våre to eldste jenter var små. Som andre småbarnsforeldre hadde vi travle dager med jobb, husarbeid, foreldremøter, jobbreiser, fritidsaktiviteter og samvær. Dessverre bodde besteforeldrene i utilgjengelig avstand. Mannen min og jeg styrket nettverket vårt, og vi var heldige og fant venner som kunne være kompetente avlastere. Vi sørget for at jentene våre bli godt kjent med dem. Av og til dro vi på kino eller vi bevilget oss middag på restaurant. En eller to ganger i året ønsket vi å ha ei langhelg for oss selv. Våre venner stilte opp, og bodde hjemme hos oss. På tilbaketuren gledet vi oss til å se ungene, og vi var ladet med kjærlighet og med fornyede krefter til dem. Slike pauser unner jeg alle foreldre. Man er ingen dårlig mor eller far om man kjenner seg sliten og vedkjenner seg behov for avlastning.


Mange besteforeldre har i sommer hatt barnebarn på overnatting, på hyttetur, de har badet, stekt pannekaker, lest og snakket sammen. Dette er gull for alle. For foreldrene er litt barnefri innimellom som gjødsel til hageplantene – det skaper vekst og blomstring i praktiseringen av foreldrerollen.

440 visninger1 kommentar