Et forsvar for julenissen

Det er ikke bare politikere og ledere som må stå til rette for sine roller og ytringer i det norske samfunn. De siste årene, i desember, har mediefokuset også rettet seg mot julenissen. I disse tider har han dessverre vanskelig for å forsvare seg – opptatt som han er med å gjøre i stand julegaver, og til å forberede reinsdyrene for en lang reise. Jeg utnevner derfor meg selv til å være julenissens forsvarer.

En kveld i forrige uke kunne vi se på Dagsrevyen at noen mente julenissen må la være å si: «Er det noen snille barn her?» Begrunnelsen for dette er at barn kan føle at de ikke har vært snille nok, og derfor blir de tvunget til å lyve ved å si ja. Dette kan skape vonde følelser for barnet. «Er det noen spente barn her?», ble lansert som et bedre spørsmål. En nisse med lang ansiennitet fikk mikrofonen, og han fortalte at noen foreldre dessverre skremmer ungene ved å si at dersom de ikke har vært snille, så ville de ikke få gaver. Alle barn er i utgangspunktet snille, var budskapet.

Hmm ... jeg måtte tenke etter. Jeg husker glede og forventning da julenissen trampet inn i gangen (dessverre var faren min i fjøset akkurat da, for å se til en sau som var litt pjusk). Jeg husker at jeg var respektfull og forsiktig i min tilnærming til den vennlige rødkledte, som hadde hvitt skjegg og rar hud i ansiktet. Da han spurte om vi hadde vært snille, merket jeg oppmuntrende mimikk og kroppsspråk hos moren vår, og dette ga oss støtte til å svare JA. Og egentlig visste jeg at det ikke alltid stemte; jeg hadde knust et speil ganske nylig, jeg hadde dratt katten etter halen, og jeg hadde ønsket brødrene mine til et sted jeg ikke vil nevne.

I dag leser jeg på Dagbladets nettsider at professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund, mener at barn ikke tar skade av dette tradisjonelle spørsmålet fra nissen. Han mener at ovennevnte innspill bidrar til overbeskyttelse av barna.



Tidligere år har det gjennom media vært reist andre spørsmål om julenissen: Tar barn skade av at vi voksne lurer dem til å tro at nissen finnes? Når de blir eldre, oppdager de at nissen faktisk er en voksen som har kledt seg ut. Føler de da at de voksne har sviktet dem? Kanadiske forskere har gjort studier på dette[1]: Når barn selv oppdager at nissen ikke finnes, vil foreldrene bekrefte dette. Dette blir som et overgangsritual hvor barna får en samhørighet til voksne – de er ikke helt små lenger. Likevel holder de større barna fortsatt på hemmeligheten om at julenissen finnes, for ikke å ødelegge opplevelsen for de yngre barna. For julenissen er en magisk og morsom figur som barn vanligvis forbinder med glede. Han er selv snill, ettersom han strever seg fram i all slags vær med gaver til alle barn.

Du som leser dette har kanskje vært julenisse selv. Dersom du har synspunkter på julenissens betydning og opptreden er du velkommen til å skrive det i kommentarfeltet her.

Hau – hau!

[1] https://forskning.no/jul-religion/2008/12/ikke-farlig-avslore-julenissen

165 visninger