God jul!

Her i huset er det bare en rask gulvvask igjen, ja, og så stryke en duk, rydde bort de tomme eskene med julepynt, feste stjerna i toppen av juletreet, ta opp pinnekjøttet, lage moltekrem – sånne småting. Vi har noen gjenstander av messing og kobber, hm, de er ikke pusset ennå, får se, de har vel egentlig glans nok. Alle i familien har gitt tid til små og store gjøremål, og vår 16-åring har de siste to timene bidratt med bøtte og klut.

Jeg gleder meg. Familien: Mannen min som med sin vakre, fyldige stemme høylytt synger Deilig er jorden. Yngstedatter som finner på så lure julegaver og endelig får nyte mange fridager etter høstens solide innsats på skolen. Nest eldste datter, som feirer sin første jul som mamma – jeg fikk nettopp et anrop på FaceTime fra henne med film av en sjarmerende treåring og et forsiktig spørsmål om jeg kunne sysselsette ham med en aketur. Så kunne hun vaske uten for mange avbrytelser. Et forståelig spørsmål, en velkjent problemstilling, jeg sa likevel nei. Og så er jeg kommet til svigersønn, som vil servere oss and til middag i morgen, julaften, etter dansk tradisjon, det er også hans første jul som pappa.

Bestemor sin gode gutt, familiens ferskeste, feirer sin første norske jul. Han ble med oss på familiekonsert i Ishavskatedralen for tre uker siden, gospelmusikk. Siden han er så glad i musikk tenkte vi å prøve om dette ville bli vellykket. Han nøt de tre første sangene, med lekebilen i hånda. Så var det nok. Ellers har han sunget Tenn lys, et lys skal skinne utallige ganger de siste ukene. Noen ganger må vi ty til YouTube for musikalsk støtte til fremføringen.

I morgen formiddag drar vi på gravlunden og tenner lys for vår eldste datter, som er med oss i tankene gjennom hele året, særlig i jula. Det er nå femten år siden hun døde. Akkurat nå kom jeg til å huske hennes andre jul som vi feiret hos hennes besteforeldre. Hun sto ved et bord sammen med et noe eldre søskenbarn, og sammen studerte de et stearinlys. De var pyntet begge to, og så søte.

Til slutt vil jeg nevne dyrene våre, katta Simba og hunden Sanna. Katta trives på oppvarmet badegulv, der får han fred for ei kvikk hundejente som helst vil leke. Sanna må heller få utløp for sin energi ved å gå lange turer med oss.

Jeg gleder meg. Maten: Den gode kveldsmaten lille julaften hos våre naboer. Fersk hjemmebakst, sild, kjøttrull, laks, ost og mye mer. Litt godt i glassene. Den deilige konfektkaka til kaffen etterpå. Julegrøten inntar vi ved lunsjtider i morgen – blir det mannen min atter en gang som får mandelen? Sent på ettermiddagen blir det ribbe og, som nevnt, and og moltekrem. Videre utover i jula vil det bli pinnekjøtt, kveite (eller hellefisk, som det heter noen steder i landet) og lutefisk. Godt at vi har en hund.

Jeg gleder meg. Gavene: Det kribler fortsatt i meg når jeg ser pakkene under juletreet. Selv for ei bestemor som meg er det er spennende å tenke på hva de kan inneholde. Og jeg er like spent på hva andre får, som på hva jeg selv får. Til hver jul ønsker jeg meg bøker, så også i år. Hvilken tittel vil jeg møte når jeg åpner den harde pakken? Noen ganger ønsker jeg meg sakprosa, andre ganger romaner. Første juledag åpnes ei bok og jeg trer inn i og blir del av en annen verden.



Nå snør det lett ute, det ligger et fint lag på furugreinene. I lykta blafrer et lys.

Jeg lar tankene gå til de som har mistet, til de som er syke, de som strever med å finne sin plass i livet, de som ikke får utbetalt lønn og til de som er rammet av krig og katastrofer. Jeg tenker på de bestialske drapene i Marokko, på de alvorlig kreftsyke, på USAs offentlige ansatte og på tsunamiofrene i Indonesia. Måtte deres samfunn og deres ledere være i stand til å gi dem støtte og kraft for å gjenvinne helse, mening og livsgrunnlag.

Med disse glade og alvorlige tanker vil jeg ønske dere alle ei god jul!

196 visninger