Gratulerer med farsdagen!

I Norge kom farsdagsfeiringen i gang etter krigen, i følge Wikipedia. Hensikten er å hedre fedrene ved å gi dem ekstra oppmerksomhet, kanskje ved å gi dem frokost på senga, en barnetegning eller en liten gave. Pålitelige kilder i min egen familie sier at den beste gaven er et stykke bløtkake. Selv om egne barn er voksne, og man er kommet inn i besteforeldrealder, følges skikken – bestefedre får også en oppmerksomhet.

Bildet av bestefedre som sitter i gyngestolen med stokken plassert ved siden av seg, kan nok være gyldig for noen. Men i dag har bestefedre bedre helse enn tidligere, de lever lengre – i gjennomsnitt til de er 81 år. Kvinner har lenge hatt høyere levealder enn menn, men de siste årene har forspranget minsket. Alderen når menn blir bestefedre varierer, noen blir det når deres jevnaldrende får sitt første barn, andre er blitt pensjonister. De er i gjennomsnitt 55 år når den hyggelige beskjeden kommer om deres første barnebarns inntreden. I denne alderen er de fortsatt i jobb og er aktive i fritida - vanligvis. Bestefedre fisker etter laks, går på debattmøter, reparerer på hus og hytte, leser aviser på nett, lager den deiligste bacalao eller møter opp på tilstelninger i barnehagen. Noen kan ha svekket helse og funksjonsevne, og klarer ikke å være så fysisk aktive. De har likevel mulighet til samvær og deltakelse i barnebarns liv.

Det er forsket en del på besteforeldre, men ifølge Velferdsforskningsinstituttet NOVA er forskningen mest gjort på bestemødre. De har hatt rollen som bindeleddet i familien – de har pleiet kontakten mellom slektsleddene, oppover, nedover og utover. Man vet altså mindre om bestefedrene. I følge NOVA har bestefedre god kontakt med barnebarna hvis bestemor er der. Hvis besteforeldrene skiller seg, viser det seg at bestefedre får mindre kontakt.

Bestemødre, og særlig mormor, leder an i kontakten mens barnebarna er små. Etterhvert kommer bestefedre mer på banen, og en studie fra Universitetet i Stavanger viser at når bestefedre nærmer seg 70-årsalder er de mer aktive enn bestemødrene i denne kontakten.

At mødre skal gi sine barn omsorg har til alle tider vært naturlig og udiskutabelt. For fedre har det ikke alltid vært tilfelle. Går vi noen tiår tilbake i tid var rollefordelingen i familien mer kjønnsspesifikk. Menn var ute i arbeidslivet, kvinner tok seg av barneomsorg og husarbeid. En bestefar jeg snakket med fortalte at da han var barn, var bestefedrene fraværende. Man henvendte seg ikke til dem, sa han. Det var bestemødrene som var tilstede. Han mener at dagens bestefedre mangler rollemodeller. Jeg tror denne bestefaren har rett i dette – dagens bestefedre må reflektere og forme sin rolle som bestefar, fordi de har ingen mal å falle inn i.

Mannsrollen har endret seg de siste tiårene. Fedre er med på fødslene av sine barn, de er aktive i omsorg helt fra starten av, og de deler permisjonstid med mor. Dette gir dem større nærhet til barna sine. Deres tilstedeværelse vil trolig kunne trekke bestefedrene tettere også til de minste barna.

Odd Nordstoga beskriver så fint i sangen «Ein farfar i livet» om hvor godt det er for et barnebarn å springe til farfaren sin – han med mye skrot i lommen og som lukter olje og sjø. Man kan prate med ham, for farfar tar seg tid. Han ligger også foran med et helt liv!

Det er sikkert det samme om det på farsdagen blir en barnetegning, en telefonhilsen, ei bløtkake, eller ei god bok – se for eksempel under denne bloggens Meny, Boka. Det viktigste er at bestefar, enten han er morfar eller farfar, får en god oppmerksomhet for den betydningsfulle rollen har for sitt/sine barnebarn.

103 visninger