Når veiene er lange

Landet vårt er langstrakt. Finnmark fylke er omtrent på størrelse med Danmark. Når familiens generasjoner bor på ulike kanter av vårt kongerike, kan det ta en eller kanskje to dagsreiser å besøke hverandre. Dette betyr at foreldre med barn må bruke feriedager eller avspaseringsdager for besøk til besteforeldrene. Det samme gjelder for besteforeldrene ved reiser til barn og barnebarn – med mindre man har avsluttet sin karriere i arbeidslivet og har bedre tid. Også innen ett og samme fylke kan det ta mange timer å reise på besøk. Lange avstander kan også bety store reisekostnader.

Da våre barn var små var det mest hensiktsmessig å bruke to dager på reisen til deres farmor og farfar på Helgelandskysten. Halvveis under denne reisen, hadde vi muligheter for overnatting hos de andre besteforeldrene. Bilen ble pakket med utstyr og klær for ulike værforhold. En gang skulle kaninen Ronja ha plass. Buret ble plassert i baksetet, mellom barna. Noen år senere skulle hunden Sanna festes til sikkerhetsselen. Det har vært pauser ved bilsyke, stopp ved utkjørsler og veikroer for bleieskift, lek, hundelufting og måltider. Under kjøring fant vi på ulike leker for å korte ned tiden: «Mitt skip er lastet med ...», «Hvor mange gule biler ser vi den neste halvtimen?» Barna har løst kryssord, spilt musikk på bærbare kasettspillere (Walkman) og i de senere år har det vært film på miniskjerm festet til seteryggen.


Skolenes høstferie er snart over. Mange besteforeldre og barnebarn har hatt anledning til å møte hverandre. Også jeg har vært på reise. Ved siden av meg på bussen satt to brødre. Elleve og ni år, vil jeg tro. De kjedet seg, for veien var lang. «Er det lenge igjen?» «Tror du bestefar kommer i nybilen og henter oss?» Moren, som satt bak dem, svarte på utallige spørsmål. Guttene vred seg i setene og trommet med fingrene. Så fikk moren spørsmålet: «Kan jeg få lekepistolen min?»

«Nei, det kan du ikke» svarte hun mildt. «Hvorfor ikke?» Etter en liten pause sa hun: «Det er fordi slike lekepistoler kan ligne på de ekte, derfor skal man ikke leke med dem overalt, i hvert fall ikke på en buss.» «Hvorfor det?» kom det fra sønnen. «Fordi noen kan bli redde, og da kan de bli sinte. Da kan du få problemer. Det vil jeg ikke.» Etter litt argumentering med denne kloke moren, måtte sønnen innse at lekepistolen måtte vente.

Men nå skulle de dele ei lita flaske brus. Og det er, som man kan skjønne, en svært krevende øvelse. Den yngste skulle ta tre slurker. Men hvor lenge varer en slurk? Oi, det ble for lenge – den eldste konstaterte med høylytt stemme at yngstebroren grådig hadde forsynt seg med hele SEKS slurker!! Nå tok han en til, SJU!

En sint bror tok nå den yngste i lære. Han sa: «Ved tre slurker skal man telle i dette tempoet:

1 – 2 – 3, og slett ikke slik: 1 - 2 - 3 !»


For den som er fersk blogger, og som liker å observere, er slike bussturer slett ikke kjedelige.

258 visninger1 kommentar