Søvnløs i mørketida


Klokka tikker over midnatt og jeg har nettopp dratt dyna over meg. Jeg har funnet meg en god liggestilling. Nå skal jeg klare det – å få sove. Jeg lukker øynene og konsentrerer meg om pusten, kjenner hvordan magen hever og senker seg, jeg kjenner at muskulaturen min er avspent, i armene, skuldrene, nakken, beina, magen og ryggen. Slik blir jeg liggende en stund. Men så var det den bilforsikringa, den er jo dyr, burde vi ikke se hva andre selskap tilbyr? Jeg prøver å holde tankene mine vekk og går tilbake til oppmerksomheten rundt pusten. Alle de dokumentene som jeg har lagret på Mac´en, de må jeg få ryddet i, jeg må lage mapper og kaste det jeg ikke trenger. Igjen: jeg puster inn, jeg puster ut. Så hører jeg et varsel fra mobiltelefonen, kan det være at de har funnet de savnede etter snøskredet? Jeg må sjekke. Nei, det var bare et tilbud om forbrukslån. Når jeg likevel har telefonen i hende, kan jeg like godt sjekke de bildene jeg tok av barnebarnet tidligere i dag, og kanskje redigere dem. Etter ei stund trykker fingeren på app´en med det ordspillet – der klarte jeg sannelig to ord til – nå har jeg snart klart hele runden.

Jeg er lys våken. Klokka har passert to. Det er bare å gi seg. Jeg står opp og varmer meg et stort krus med melk. Dette pleide min mor å gjøre, når hun hun slet med søvnen, hun påsto at det hjalp. Gjennom vinduet ser jeg små snøfiller virvle sakte ned under gatelyktene. Det er stille i nabolaget, bare ferske spor etter en katt. Den varme melka går ned mens jeg strikker et par omganger på en vott. Så finner jeg senga igjen.

Hva kan jeg gjøre annerledes? Jeg har noe kunnskap om søvnhygiene, og kanskje jeg burde etterleve disse rådene:

Mobiltelefonen: Altså smarttelefonen, med SÅ mange funksjoner, som den viktige vekkerklokka. Nå lar jeg den ligge i stua. Mannen min tar ansvar for vekking. Om han er bortreist, kan jeg bruke den gamle vekkerklokka.

Koffeinholdig drikke: Jeg lar være å drikke kaffe og koffeinholdig brus etter klokka 18.

Søvntoget: Når jeg om kvelden kjenner at trøttheten siger på, går jeg og legger meg, selv om klokka bare er 22.30. Jeg trenger ikke se Kveldsnytt, nyhetene kan jeg få neste morgen. Hvis jeg ikke legger meg da, vil det kunne gå 2-3 timer før det neste søvntoget kommer.

Få dagslys: Det er jeg ganske flink til. Jeg går tur med hunden hver dag, og heldigvis har jeg mulighet til å gjøre det i det korte tidsspennet hvor mørketidas dempede dagslys er til stede.

Noen har effekt av mørketidslamper. De må da brukes om morgenen, straks man våkner, sier forsker Oddgeir Friborg ved Universitetet i Tromsø. Lyset, enten det er dagslys eller lampelys, bidrar til en gunstig regulering av søvnhormonet melatonin.[i]

Unngå å sove om dagen: Jeg er glad i middagskvil, noe jeg også har skrevet om i bloggen tidligere, se En hyllest til middagskvila. Men når søvnproblemene kommer, som i mørketida, anbefales det å unngå og sove på dagtid, og i hvert fall ikke mer enn 20 minutter.

Fortsette å drikke varm melk: I noen matvarer, som i melk og fet fisk, finnes det et stoff som kroppen vår omdanner til dette nevnte søvnhormonet. Mange merker at de også blir trøtte etter et godt fiskemåltid. Det kan altså ha sin biokjemiske forklaring. Uansett – å tro sterkt på at noe hjelper, kan også være til god hjelp.

Det er mange som sliter med søvnen, uansett hvor de bor i landet. Men problemene oppstår hyppigere i områder hvor sola er lenge borte. I Tromsø har den nå vært fraværende i to måneder. På soldagen, den 21. januar, kan vi se sola fra store deler av Tromsøya. Så i helga, og på mandag, vil det bli feiret i de tusener av hjem, i barnehager, på skoler og på arbeidsplasser – med kakao og solboller. Endelig kan vi si: Velkommen solrike dager! Velkommen søvnrike netter!

Vil du lese mer:

Helsenorge.no: Gode råd for bedre søvn https://helsenorge.no/sykdom/sovnproblemer/gode-rad-for-bedre-sovn

[i] Norges arktiske universitet, UiT: Mørketida påvirker døgnrytmen https://uit.no/utskrift?p_document_id=357055

942 visninger